Motocross - Enduro

Generelt

Motocross og enduro har samme utgangspunkt, nemlig kjøring på ujevnt underlag/terreng, men har utviklet seg i hver sin retning. Motocross er blitt en arena- og banesport med konstruerte løyper på et avgrenset område. Løypene er gjerne en til to kilometer lange, og lagt på et "jorde" eller annet egnet sted, i høvelig avstand unna bebyggelse. Motocross og enduro setter helt spesielle krav til sykkelen. Først og fremst må syklene være så lette som mulig, og de må ha fjæring og dempere med lang vandring for å takle ujevnt underlag og landinger etter hopp. For å kvalifisere til start kjøres tidstrening. Til fellesstarten stiller førerne opp bak en grind, hvor plasseringen avgjøres av rundetidene på tidstrening. Avhengig av løpets status kjøres løp på 15 til 30 minutter, pluss to runder. Vinneren er den som har kjørt flest runder, og ved likt antall runder den som kom først i mål.

Syklene

Sikkerhet/Utstyr

Påbudt med crosshjelm/briller, en "brynje" til skulder, rygg og bryst, bukse/trøye av slitesterkt materiale, samt solide, knehøye lærstøvler.

Førerkrav/Aldersgrense

Det kreves lisens for å stille til start og trening. Man kan løse engangslisens for et enkelt løp/trening, men for varig lisens må man være tilsluttet NMF-klubb, ha legeattest for cross/enduro, samt gjennomføre og bestå et lisenskurs med teori og praksis. Aldersgrense for motocross er inntill 80 kubikk 12 år, inntill 125 kubikk 14 år. Inntill 250 kubikk 16 år, over 250 kubikk 18 år. For enduro er det 16 år inntill 250 kubikk og 18 år over 250 kubikk.

Supermotard

Generelt

Supermotard er en forholdsvis ny motorsportgren, både i Norge og utlandet, og ble først dratt i gang i Frankrike mot slutten av 90-tallet. Sporten rekrutterte raskt aktive førere fra andre motorsykkelgrener.

Banen er rundt 70 % asfalt og 30 % grus, gruspartiet minner mer om en motocrossbane med muligheter for blant annet hopp og konstruerte dumper. Banen skal være minimum 8 m bredd og lengde på ca 1300 m. I dag kjøres det mye på deler av go-cart og roadracingbaner.

En supermotardkonkurranse kjøres med felles start, og det kjøres da i heat på 8 runder. Disse heatene kan rask utarte seg til å bli svært så underholdende for publikum, da noen av førerne har mer kjennskap til gruskjøring mens andre er sterkest på asfalt.

Syklene

Modifiserte Cross/Endurosykler, bl.a. 17" felger og hjul (og slicks).

Sikkerhet/Utstyr

Påbudt med crosshjelm/briller, skinndress med kne og albuebeskytter, skinnhansker og skinnstøvler, samt en solid skinne som beskytter ryggen. Mange bruker og helhjelm.

Førerkrav/Aldersgrense

I Norge organiseres Supermotard i dag under motocrosskomiteen, og det gjelder det samme reglement som for motocross. Du finner også supermotardløpene på terminlista for motocross.

RoadRacing

Generelt

Fartsbehov og konkurranseinstinkt er trolig medfødt hos menneskene. Begrepet kappkjøring oppstod antagelig parallelt med oppfinnelsen av hjulet. Da tohjulte motorkjøretøy så dagens lys rett før århundreskiftet, var kappkjøring den mest naturlige ting i verden å bruke dem til. Konkurranser har alltid vært hovedincitamentet for motorsyklenes teknologiske utvikling.

Med syklenes tilpasning til forskjellige bruksområder har også motorsykkelsporten utviklet seg i grener. Faktisk er forskjellen mellom idrettsgrenene og syklene som bruker blitt så stor at det er vanskelig å se at de har felles utgangspunkt. Spissformulert har Roadracing og Speedway omtrent like mye til felles som langrenn på ski og hurtigløp på skøyter. Motorsykkelløp er ikke en idrett, det er mange. Både overfor det generelle publikum og berørte offentlige myndigheter er det derfor viktig å understreke at de forskjellige grenene av motorsykkelidretten har høyst forskjellige anleggs- og arealbehov.

Som det engelske navnet røper, var utgangspunktet for Roadracing konkurransekjøring på landevei. Fortsatt arrangeres løp på offentlig vei forskjellige steder i verden, men av sikkerhetsårsaker foregår sporten i dag for det meste på spesialkonstruerte baner og simulerte landeveier. På Roadracing banene er alle landeveiens farer som f.eks lyktestolper, fortauskanter og møtende trafikk eliminert. Roadracing er teknologisk, den mest avanserte grenen i motorsykkelidretten, og har samtidig mest til felles med vanlig gatekjøring med motorsykler.

I Norge finnes det tre baner for Roadracing; Rudskogen Motorsenter i Østfold, Norsk Trafikksenter - Vålerbanen i Hedmark og Arctic Circle Raceway i Nordland. Banene er asfalterte, fra 1,8 til 3,7 kilometer lange, og med banebredde fra 5 til 15 meter. De enkelte banene er av sikkerhetsårsaker konstruert for en kjøreretning. For å kvalifisere til start kjøres tidstrening. Til fellesstarten stiller førerne opp i rekker på fire, hvor plasseringen avgjøres av rundetidene på tidstrening. Avhengig av løpets status og banens kapasitet kjøres løp med fra 24 til 40 deltagere. Normal løpslengde er 4-6 mil, og førstemann til mål er vinner. Avhengig av banens hastighetsppotensiale varer et løp fra 20-30 minutter.

Syklene

Klasser for slagvolum fra 125 til 1.000 kubikk. Reglene spesifiserer også totakt- eller firetaktmotorer, sykkelens vekt og sylinderantall. I tillegg til de vanlige konkurransene med moderne motorsykler konkurreres det også med eldre maskiner (Classic racing) oppdelt etter årstall for når syklene ble produsert. Motorsykler kun til baneracing er fritatt fra vei og importavgifter.

Sikkerhet/Utstyr

Påbudt med godkjent helhjelm, skinndress, skinnhansker og støvler, samt en solid skinne som beskytter ryggen.

Førerkrav/Aldersgrense

For å få Roadracing-lisens må man være tilsluttet klubb i NMF, ha legeattest for roadracing, samt gjennomføre og bestå et lisenskurs med teori og praksis. B-lisens gir rett til å starte i debutantklasser. Etter tilstrekkelig mange løp og plasseringer tildeles A-lisens, som gir anledning til bla. å delta i norgesmesterskap og internasjonale konkurranser. Fra det året man fyller 14 år kan man begynne å kjøre. Classic racing regnes som mosjonsidrett og kan utøves med A, B eller egen Classic lisens.